På Tuftegården må Jentungen og de andre rødnissene passe på at alle har det bra i stall og fjøs, og i Blåfjell våkner blånissegutten Storm fra høstsøvnen og vil ut.
Sjuende Bergdatter vil over til andre siden av Blåfjell for å være med på dronningoppvåkningen. På Tuftegården prøver Jentungen å få den vesle grisungen til å trives.
En kortluenisse som skal bli langluenisse må nisse nissestreker, men i dag er det visst grisungen som nisser den største streken. I Blåfjell snakker Sjuende Bergdatter lenge med Dronning Fjellrose.
Storm vill ikke strikke julestrømper, han vil ut. På Tuftegården blir det besøk av bisnisser, og Jentungen må passe ekstra godt på så det ikke skjer noe galt i grisehuset.
Nissekusine forteller Jentungen en stor nyhet, men er historien virkelig sann? Storm sniker seg av gårde for å lete etter noe han syntes han hadde sett ...
Jentungen, Nissemamma og Nissepappa skal feire søtgrøtdag, men den blir ikke helt som den pleier. Storm prøver fortsatt å finne på noe å gjøre, og endelig skjer det noe spennende.
Storm vil vise Myrtel hva han har funnet, men hun må arbeide i Fargemakerhulen nesten hele tiden. Jentungen er lei seg og kan ikke la være å tenke på det blånissegutten fortalte om månetoppblåbærene.
Da Jentungen finner votten blånissegutten tok fra henne, har noe skjedd med den. Igjen lister Storm seg inn til et sted han ikke har lov å være.
Storm lurer på om det virkelig er den blå steinen fra eventyrene - Blåfjells eget hjerte - han har funnet. Jentungen greier ikke lenger å holde på hemmeligheten hun bærer på.
Selv om det er midt på vinteren er både Jentungen og Storm på en slags blåbærtur i dag, men ikke på samme sted.
Når de voksne rødnissene har møte bestemmer Nissekusine at de små skal gjøre noe som er mye morsommere enn bare å sitte og prate. I Blåfjell kan endelig Blåmor og Blåfar lage en blåtime så blånisseungene kan være ute og leke.
Ikke alle synes det er fint å være reisenisse, men hvem er det som får lov å bli Kongsgårdsnissens første sendebud? Storm har mistet den blå sten, og hva har han fått i stedet?
Det tennes lys og lykter både i Blåfjell og på Tuftegården i kveld, og i malmhulene synger de: "Stille, stille kommer vi - stille, stille går vi forbi."
"Det er en tid for alt", var de første desemberordene Sjuende Bergdatter gav blånissene i år, og i dag får vi vite hva hun mente med de ordene. Jentungen og Nissepappa skal til Blåfjell i et viktig ærend, men så kan de ikke reise likevel.
Hvem har rett til å være på Månetoppen - rødnissene eller blånissene?
Storm er ute på tur igjen, men turen ender visst annerledes enn han hadde tenkt. Jentungen prøver å nisse en fin nissestrek, men alt går i spinn.
Det er natt både på Tuftegården og i Blåfjell, men ingen kan verken sove eller hvile. Jentungen må passe på Nissemamma som er redd, og Storm er lei seg fordi han har mistet den blå stenen igjen.
Endelig finner Jentungen på en nissestrek, men den nissestreken må hun ha med seg Storm på.
Det er langt til havet der Grånissen bor, og Storm og Jentungen strever seg fram. Men hvorfor blir Storm plutselig så rar?
Vil Storm og Jentungen finne Grånissen og den gamle kista med nisselua i? Storm har fått noe annet å tenke på, noe som er enda viktigere enn Månetoppen.
Solsnudagene kan snu opp ned på alt så ingen ting lenger blir som før. Glede kan bli til sorg, og sorg kan bli til den største glede.
Noen er røde og noen er blå. I dag møtes både store og små.
Det er lille julaften og mye kan skje, men greier blånissene og rødnissene å lage en ny Månetoppenighet?
For første gang feirer rødnissene på Tuftegården julekveld som en hel familie. I Blåfjell synger blånissene jula inn, og den store stjerna skinner for nisser og folk med alle slags luefarger.
